hits

Fisketur til avtjønna

Denne dagen var jeg spessielt rastløs, været var fint og ikke altfor varmt for hundene å gå. Så da pakket jeg sekken og gjorde meg klar til å gå. Turen er ikke spessielt krevende og vanskelig. Men den er lang, så ble alikavell litt tungt å gå med en full sekk. Veien til vasstjønna tar vell rundt tre timer ca hjemmefra. Mesteparten av turen går etter vei og grusvei, men den beste delen av turen er når man begynner å ta seg over fjellet. Ikke en eneste sjel og se, unntatt en og annen flokk med sau og en og annen lemen. 

Endelig fremme ved avtjønna. 

hdr

Avtjømna er en populær plass der mange har hytter. Så selv om jeg ikke møtte noen på vei dit, så var det alikavell ganske folksomt ved vannet. Men jeg var heldig å fant meg en plass der jeg var helt alene. Jeg gikk av stien og begynte å gå nedover mot vannet. Trudde det kom til å bli den raskeste og enkleste veien nedover. Men der tok jeg feil. Jeg måtte bryte meg igjennom kratt og over myr og søle. Så jeg ble både enda mer sliten og våt på bena. 

Vell nede fant jeg en fin plass. Lot hundene få bade litt. Talita har vannskrekk, så det ble bare santana og odin som badet. 

Etter at hundene hadde fått kost seg litt ved vannet så fant jeg en egnet plass til å sette de fast, gi de noe å kose seg meg og pakket ut av sekken. Fiskestangen ble tatt frem, og jeg prøvde fiskelykken. Det var masse vak i vannet, men denne gangen hadde jeg ikke hellet med meg. Det eneste som skjedde var at jeg fikk et par napp. 

Til slutt var jeg begynt å bli ganske sulten. Så jeg fikset et lite bål, og stekte meg mat. 

Når både hundene og jeg var mette, og skoene blitt litt mer tørre så prøvde jeg meg på å fiske litt til.

Etter å ha kost seg flere timer, så måtte jeg bare pakke ned i sekken og starte på hjemturen. 

Dyrene rundt meg

 

Er så heldig at her jeg bor er hagen inngjerdet. Så her kan hundene springe løse uten at jeg trenger å tenke på hverken båndtvang eller passe på hvor de er. Det er utrolig mange dyr rundt oss her. Og bare koselig. 

Kemi er en nydelig ung jaktlabrador som huseier eier. Hun holder til i samme huset. Og noen ganger er så heldig å få leke med mine. Noe de alle setter pris på.

En periode så var gikk det tre hester å gresset ned både plenen i min og husvertens hage. Det var bare koselig, og disse tre var jo bare snille. Har drevet en god del med hest tidligere, og selv om det hvertfall er ti år siden jeg holdt på med det så merket jeg at dette er noe jeg savner. Men det er ikke billig å holde på med hest, så det er nok ikke noe jeg kommer til å begynne med igjen. Ikke med det første hvertfall. 

Det vandrer også rundt en nydelig katt her. Han tilhører en av de nærmeste gårdene, men desverre satt sin elsk på meg og hundene. Ikke at det gjør noe slik sett, men han har tydeligvis bestemt seg for at her skal han bo. Smetter inn til meg, holder seg til i hagen og nærområdet og kommer hit når han vil inn eller ha kos. Mjauer fryktelig for å komme inn. Er ikke lett å overse han, såppas skal jeg være ærlig om. Men må nok prøve å finne ut hvem som eier han hvis det fortsetter slik.

En av de populære turstiene går igjennom et hjorde. Og jeg hadde til denne dagen aldri opplevd at det var satt ut dyr der. Denne stien går jeg ofte, for det er en liten snarvei når man skal gå ned på butikken å handle. Derfor ble jeg rimelig paff når jeg oppdaget at det var satt ut hester der. For jeg har til dags dato aldri opplevd at en tursti går igjennom et hestebeite. Så det var for meg rimelig spessielt, og dyreelsker som jeg er klarte jeg ikke la være å hilse på når noen av de kom bort for å hilse.

Jeg hadde valget.. gå frem til de eller snu å gå omvei. Hestene sto midt på stien. Bak de to hestene som står samlet er det gjerde. Disse var rimelig snille og fredelige så da fant jeg meg en grei vei forbi de. Har jo lært at man skal ikke gå vak rumpa på de, så det var jeg nøye med å unngå.

 

Akurat nå er jeg så heldig å få passe en nydelig kongepuddel på snart ti år. Odin er en snill gutt og det er ingen tvil om at han og talita stortrives i hverandres selskap.


VID_20180622_181453

 

Tur til skar

Her jeg bor så går det en populær vei forbi. Per gynt setervei. Ofte går det mange folk forbi huset på sommerstid. Folk som enten er på vei på tur, eller på vei hjem fra tur. En dag fant jeg ut at jeg skulle gå samme veien, å gå til skar. Der ligger en gammel seter som er veldig populær. Og det er mulig for folk å overnatte i noen av bygningene.

Veien dit er ikke tung å gå. Og turen tar ca en time fra leiligheta. Men ville nok ikke anbefalt turen for de med høydeskrekk. For enkelte parti slik som på bilde over så er det et stup rett ned. Stien er bred, men med et mange meter bratt stup uten noen som helst sikring ville jeg ikke gått denne turen om jeg hadde hatt høydeskrekk.

Denne dagen så var det nok at bekker og vann for at hundene kunne slukke tørsten.

Vell fremme ved skar seter, så satte jeg meg ved en av benkene og bare nøt utsikten og bare slappet av før jeg gikk å så meg rundt. Akurat denne dagen var det ikke mange der, så jeg kunne nyte å være så å si alene der.

Bygningene er gamle. Akurat hvor gamle de er, og historien til setra vet jeg ikke. Men gamle bygninger er virkelig fasinerende, og som jeg vet andre tenker så kan man virkelig lure på historien til de som en gang bodde og drev denne setra. Hvem var de? Hvorfor valgte de å drive en seter så langt opp i fjelle? Noe som  sikkert ikke var lett å komme seg opp og ned på den tiden. For på den ene siden av setra, den veien jeg kom der er det fjellside med stup og den andre siden er veien ned bratt og vanskelig å komme seg ned. Hvertfall den veien jeg vet om. Så hva i alle dager fikk de til å slå seg til akurat der? Tankene er mange, og like mange spørsmål. Men man får bare dagdrømme om tider som var.

Tilbake

Etter en lang bloggpause hvor jeg ikke hadde noe å skrive om så er jeg tilbake. Livet i den nye leiligheta er fint, og både jeg og dyrene stortrives. Her føler jeg at jeg kan slappe av og være meg selv, pluss at jeg endelig har klart å sette vekk minnene av mammas sykdom, og heller huske alt det gode. 

Ønsker dere alle en riktig god natt. 

Direkte kaos

Her hjemme er det mildt sagt kaos. Esker hulter til bulter, tomme hyller, halvtomme hyller og søppelsekker med diverse ting i. Hva skjer?  Jo det skal jeg fortelle dere. Jeg er på flyttefot. Ikke langt, men til en plass som er mye mer sentralt, og man slipper å være avhengi av andre hele tiden. Men det er fremdeles i bygda hvor jeg bor. Avgjørelsen ble veldig plutselig. Jeg dro for å se på leiligheten, og hadde egentlig tenkt å bare se. Så sa jeg bare ja, fordi jeg likte det jeg så. Og sa opp denne leilgheten jeg bor i dagen etter. 

Kaoset kommer av at jeg skal prøve å være ute innen den 1 mai, eller ganske tett på. Fordelene er hvertfall mye bedre der. Leiligheten er større, det er vedfyring (noe jeg savner), ikke så mye dyrere enn denne, og hagen min er inngjerdet med.port slik at jeg slipper det båndstyret. 

Påskestemning

På lørdag var jeg virkelig rastløs, så da tok jeg og hundene og gikk en lengre tur enn vanlig. Solen skinte, sneen smelter og det var varmegrader ute. 

Livet føltes perfekt, det går framover med meg. Og første gang på lenge hadde jeg virkelig glede av tur. Den følelsen av at man skal bare gå litt lenger enn planlagt og ender opp med en helt annen rute. 

Turen ble på to og en halv time, og tyngre enn jeg hadde trudd. 

Hundene storkoset seg, og trivdes med å være løse. Endelig på en plass hvor det er mange måneder siden sist. 

Plutselig så ender man på en plass der det ikke så ut som noen hadde gått på veldig lenge. Og jeg sto med valget mellom å snu og gå samme vei tilbake eller å fortsette fremover. Valget ble å gå fremover, og jeg tidvis kavet i den dype snøen og tidvis krøp. Fremdeles kunne jeg valgt å snu å ta den letteste veien hjemover. Men igjen fortsatte jeg fremover. Sliten, svett, vondt i lårene, og masse sne i skoene var jeg stolt over meg selv. Jeg hadde kjempet meg fremover, uansett om det skulle bli det siste jeg gjorde fremover skulle jeg. 

Vel hjemme var både jeg og hundene slitne. Og nå kan våren bare komme. 

 

Det å være kortvokst

Nå sitter jeg ned i vinstra og venter på å få sendt noe som skal selges. Så da tenkte jeg at jeg skal bruke tiden på å fortelle mitt syn på det å være kortvokst.

1. Er man på butikken så er det ikke alltid man når opp til øverste hylle. Og da trenger jeg hjelp til å få tak i det jeg skal ha.

2. Hender man må gå på barneavdelingen å kjøpe klær hvis man ikke finner noe som passer i s eller xs. Og jeg liker ikke å gå på barneavdelingen. 

3. Enkelte har en tendens å snakke til meg som jeg skulle vært et barn. Og enkelte tar meg som et barn fordi de ser på høyden min. Heldigvis er ikke dette noe jeg opplever så ofte lenger. Men før så var dette et problem for meg. Et ting jeg opplevde en gang. Jeg trur jeg var 18 år. Og gikk med en venn. Så kommer en dame bøyer seg ned mot meg og sier: har du gått deg bort lille venn, hvor er foreldrene dine. 

4. Skal jeg gjøre noe hjemme. For eksempel skifte lyspære i taket, eller ha tak i noe høyt i skapet trenger jeg hjelp. Jeg når ikke opp til lyspæra med å stå på stol. Så der er jeg avhengi av hjelp. Men ellers klarer jeg meg selv. 

5. Må kjøre bil med automatgir fordi jeg ikke når ned til clutsjen. 

Det vil alltid finnes utfordringer å være liten. Men utfordringer er til for å løses. Og jeg har alltid vært en person som skal klare meg selv. Så det å gjøre hverdagslige ting gjør jeg heldigvis selv utenom å skifte lyspære i taket. Men der er det bare å få tak i lang nok trappestige og det har løst seg selv.

Mental aktivivisering: eska med det rare i

Det er mange fine aktiviteter man kan finne på inne sammen med sin hund. Og det trenger ikke koste deg noe. Man kan bruke det man har hjemme. 

Selv har jeg masse papir og esker som jeg enda ikke har fått brent siden tønna som er på tomten er nedsnedd og jeg ikke har vedfyring. Og det er ypperlig å bruke. Jeg la godbiter, og papir lag på lag. Startet med godbiter, så bobleplast, godbiter, papir osv. Bruk det dere har for hånden. Bare fantasien setter grenser. 


VID_65471205_195151_221

 

 

 

Serie anbefaling:south of hell

Hvis du liker skrekk sjanger og har viaplay så anbefaler jeg serien south of hell. 

Den er skummel, men ikke for skummel. Handlingen: det er en dame som 

Har en demon i seg, og hun bruker den demonen til å bli kvitt andre demoner. Samtidig som hun og broren leter etter en måte for henne å bli kvitt sin egen demon.


#anbefaling #serie #skrekk

God jul

Det er ikke så mye som skjer i livet mitt. Akurat nå er jeg i gjøvik kommune hos min tante og han hun er gift med. Skulle egentlig reise nordover på juleferie, men slik ble det ikke noe av. Hundene er på kennel og katta blir passet av noen jeg kjenner, og de alle tre har det bra der de er. Så da har jeg selv dyrefri, men må jo innrømme at jeg begynner å savne de litt selv om det er litt godt med litt fri. 

På fredag var jeg innom grava til mamma å tente lys og la en krans der. Hadde jo ikke mulighet å dra innom grava hverken på lillejulaften eller julaften. 

Ellers så koser jeg meg bare og slapper av med både fyr i vedovnen, julefilmer på tv og god mat. 

 

Båltur

I går var jeg ute i skogen noen timer. Hadde en litt dårlig dag, så da fant jeg ut at jeg måtte bare komme meg vekk en liten stund. Så gjorde meg i stand, tok frem det jeg skulle ha med. Ordnet hundene, og dro av gårde. Selvfølgelig var jo ikke været helt topp, det sluddet. Men sta som jeg er dro jeg alikavell. 

Mot alle odds fikk jeg fyr i bålet, og det faktisk en fin tur alikavell. Som det så fint heter i ordtaket, det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær. 

Fikk satt hundene i aktivitet mens jeg satt der og bare lot tankene vandre. De så nu ut til å trives med å gå å søke, og når de gikk lei vandret de litt rundt. Talita ble til slutt lei, og kom å la seg ved bålet. Ikke vet jeg om det var på grunn av været eller mitt humør. Kanskje litt av begge deler. For når det regner eller er bløtt så vil hun helst være inne. Og når jeg er i dårlig humør vil hun helst trøste eller prøve å få meg i bedre humør igjennom lek. 

Etter en god stund så var jeg gjennomvåt, og fant ut at det var best å gå hjemover. Heldigvis var jeg ikke kald på grunn av bålet. Men det ble jeg fort når jeg slokket bålet og gikk hjemover. 

Alt i alt var det verd turen selv om været ikke var på topp. Og kanskje jeg blir syk. Men jeg fikk i hvertfall tenkt igjennom ting. Og for meg har naturen en egen helbredende kraft. En kraft som gjør at alt blir bra, kanskje ikke for alltid men hvertfall der og da. 

Trene innkalling

Er det noe jeg synes er viktig så er det å ha god innkalling på hundene. Innkallingen er god den, men innkallingen om de ser noe (hunder, folk, uansett hva) vet jeg ikke hvordan er. Her jeg bor nå, så treffer jeg aldri på noe, så her har jeg god nok innkalling. Men siden jeg har bestemt meg til å flytte nordover, og der kommer det garantert til å være masse forstyrrelser på turene. Ja da må man bare trene. I dag gjorde jeg en liten vri på treninga. Istedefor godbiter som belønning, så gjorde jeg det til en lek. En lek hvor jeg ba de sitte og bli, og når jeg var et lite stykke unna så fikk de beskjed å komme. Når de var kommet så kastet jeg ballen og fikk de til å komme til meg. Talita var lei og litt sliten etter en stund så hun fikk søke litt etter godbiter jeg kastet fra meg, mens santana fikk fortsette.

Jeg beklager at videoen er på skeiva, jeg bruker mobilen så vet ikke hvordan jeg skal rette på det.

VID_20171103_163340

Avslutter med et bilde av talita når hun sover. Synes hun bare var så søt der hun ligger å sover med tunga ute av munnen. 

Har dere problemer med videoklippene?

Er det noen som vet hvordan jeg kan få rettet opp videoen? 

 

En våt og kald tur

Her om dagen gikk jeg to og en halvtimes tur. Det blåste ute, så det var litt surt og kaldt. Men siden jeg hadde tatt på meg litt varmere klær, så frøs jeg ikke så mye. 

hdr

Der jeg tok turen denne gangen var det mye vann, og ingen omveier å gå. Jeg kunne selvsagt snudd og gått tilbake, men sta som jeg er bare fortsatte jeg å gå videre. Jeg ble jo selvsagt litt våt på bena. Men hundene trivdes, så da var det verd det. 

 

hdrhdr

hdr

Hundene storkoste seg hvertfall der de fikk gå løse for seg selv å søke etter godbiter. Jeg trur de jobbet nærmerre 20 minutt før de var ferdig og vi tok veien hjemover. 

Jeg gikk ikke samme rute hjemover som jeg gikk hjemmefra. Noe jeg angret litt på. For da jeg kom til skogsveien så var det glatt. Jeg valgte alikavell ta den veien, men det skulle jeg fort komme til å angre på fordi etter ti minutter med speilholke å ingen plass å feste foten så fortsatte det bare. Jeg var hvertfall utrolig takknemlig fordi talita kan gå roligere på komando. Det gjorde hvertfall veien litt lettere å gå.

 

Da er det bestemt

Til neste år flytter jeg nordover til tromsø. Jeg føler ikke jeg har noe igjen her etter mamma døde, og nesten alle i familien bor nordpå. Her har jeg bare mammas grav og en tante og han hun er gift med som bor to timer unna med bil. Så selv om det føles litt vemodig å flytte så langt unna graven til mamma så er det nok det som er det rette å gjøre for meg. Jeg går med en konstant lengsel etter å flytte nordover, og sliter med søvnen her. Kanskje det å bli boende her rett og slett ikke er det rette for meg. Kanskje det bare er at jeg burde ikke blitt boende i huset jeg og mamma bodde vegg i vegg.ikke vet jeg, det blir bare mange taker rundt dette. Men en ting er sikkert. Det som er det riktige for meg er å flytte nærmere min bror og mine to skjønne tantebarn, ikke minst resten av familien. Etter jeg mistet både mamma og mor på noen få måneders mellomrom så har jeg fått et nytt perspektiv på ting. Tilbring så mye tid som mulig sammen med familien, for man vet ikke hva morgendagen bringer. Og selv om.det er tre timer med bil fra tromsø til min bror og ti timer til hammerfest så er det atskillig bedre enn herifra. 

Et hundeliv

Er det noe hundene mine elsker så er det å få være sosial og leke sammen med andre hunder. Desverre blir det aldri like god klikk med de samme hundene for både talita og santana. De er to forskjellige personligheter. Santana er veldig forsiktig av seg og leker best sammen med hunder som er like forsiktig som henne. Talita er stor og voldsom, og har aldri forstått at ikke alle hunder er trygg på hennes voldsomme lek. Denne gangen var det talita og odin som klaffet. Santana ble litt uttafor når disse to begynte å leke. Men trur ikke det gjor henne noe spessielt, der hun sprang i glede for seg selv. Når hun var lei av å springe for seg selv kom hun gjerne med en kongle til meg for å få meg til å kaste den. 
 

 

 

Hils på missi

Da er to blitt til tre. Nå har missi kommet i hus. Det har vært litt mer jobb med henne enn forventet. Men det var absolutt verdt all jobben. Da hun kom hit var hun stakkars bare skinn og ben, så da tok jeg henne med en tur til veterinæren dagen etter siden jeg fant ut at jenta hadde orm. Veterinæren ga henne ormekur og fant ut at hun hadde et stygt sår på tissen som atpåtil luktet betent. Så da ble det mange dager med å smørre henne med krem. I tillegg hadde hun kraftig diare så flere dager med medisin mot det også. Men nå er hun heldigvis frisk og aktiv liten jente som elsker å leke med naboens kattunge som bare er en måned eldre. 

Snart vinter?

I dag har det vært rim i hele dag. Vinteren er koselig og har sin sjarm, men dette er alt for tidlig. Jeg er ikke klar for å få vinter enda, håper det ikke kommer ordentlig sne på noen uker til.
Kulden og vinteren kan godt vente litt lenger.

Gleder dere til vinteren?
Selv syns jeg høsten kan vare lenger.

Film anbefaling

Søndag er her, og for meg betyr søndag avslapping foran tv med en god film på kveldene etter hundene har tatt kveld. 

Så i dag tenkte jeg å komme med filmtips på filmer jeg har 

guardians of the galaxy vol.2

hvis, du liker eventyr filmer er denne verdt å se. Denne syns jeg var virkelig bra, og er blant de filmene jeg kunne sett flere ganger. 



the asylum.

denne filmen var ikke så skummel som jeg så for meg. MEn absolutt verdt å se. Den handler om en lege som besøker et psykiatrisk sykehus., og ting viser seg å ikke være slik det skal.

fabeldyr og hvor de er å finne


 

 

Helgekos

Jeg finnes ikke trøtt, så da sitter jeg å koser meg med film på tv, levende lys og godter/brus. Livet kan ikke bli bedre enn dette akurat nå. Jeg vet jeg har skrevet lite her i det siste, men det er ingenting nytt som skjer og hverdagen er stortsett den samme. Turer og trening med hundene, og ellers være mest hjemme. Er jo begrenset hvor interessant det er, spessielt siden turene er nesten samme rute hele tiden.
Jeg venter enda på pedalforlenger, men nå har jeg purret på litt, så forhåpentligvis så går det litt fortere nå til jeg får de og endelig kan begynne med kjøretimene. Ellers så har jeg bestemt meg for å flytte nordover. Mest sannsynlig til tromsø. Jeg savner nordnorge og familien og vennene mine, og nå som jeg har mistet både mamma og mor på under et halvt år så har jeg enda større lyst på å flytte. Så etter planen blir jeg og flytte en gang mellom januar og sommeren.

Vennskap

Nå har en av naboene besøk av en kongepuddel. Hun passer han for datteren, og han skal være her hverfall to uker til. Nå passet det slik at hundene ble gode venner. Og hva er vell bedre enn gode venner å leke sammen med?

Tur opp til tønnerten

I dag var jeg ordentlig rastløs, så jeg tok med meg min brors hund mira og så gikk vi en fjelltur. Etter å gått et stykke etter veien, så kom jeg til stien som går opp på fjellet.

Helt opp det lille fjellet gikk jeg.

Og da begynte man å gå. Og det var både gjørmete og vått enkelte steder. Men ikke så vått at man ble våte på beina.

Fant litt multebær på turen, så det gikk jeg og småspiste.

Oppover gikk det innimellom. Men var ikke så bratt som jeg trudde det kom til å være.

Noen pauser måtte man ta seg innimellom.

Og vips så var man fremme.

Nydelig utsikt.

Nydelige mira på 8 år. Herlig turkamerat.

Tilbake igjen

Er ikke mange dagene igjen før det er august. Og det er så smått begynt å bli farger i trærne. Selv synes jeg det er altfor tidlig, er ikke helt klar for høsten. Snart reiser jeg nordover. Skal være en uke sammen med brødrene mine, svigersøsteren mine og mine skjønne tantebarn. Talita og santana skal være sammen med naboen som overtok leiligheten mamma leide.

Det er godt å se hvor glade de er blitt i henne, og at den følelsen er gjennsidig. At de blir i de beste hendene mens jeg er borte.
Er nøye med hvem som skal få passe hundene, for kan jeg ikke ha de med noen plass så skal de ha det minst like godt hos andre som hos meg.

Ellers så har det vært mye skogsturer der både jeg og hundene har koset oss. Jeg har bare sotte å nytet det å være ute, og hundene har fått herjet fra seg.

Kveldsidyll

I går kveld gikk jeg meg en god tur med hundene. Hundene koste seg, og jeg  var både glad og fornøyd over været og bare være ute. Jeg fikk hjelp av husverten til å vaske ned mammas leilighet, så nå er det heldigvis ikke så mye igjen.

Jammen badet ikke blomstrene seg i kveldssolen også

Hjemmelagede kjøttboller

I dag lagde jeg hjemmelagede kjøttboller. Det var godt og veldig enkelt.

Jeg blandet kjøttdeig og kjøttbolle miks.

Formet kjøttbollene. Satte de i ovnen på 220 grader i 15 minutt. Kokte litt spagetti.

Og vipps så var maten klar.
Her var jeg ganske kjedelig i matveien. Jeg kunne laget mye godt til dette, er bare fantasien som setter en stopp for hva man kunne hatt av tilbehør.

Livet må gå videre, Ting å se frem til

Livet kan ikke stoppe opp eller settes på pause. Jeg må videre, vet det var det mamma ønsket at jeg skulle gå videre.
Ja til tider føles det tungt, og det kan føles som jeg bare vil holde meg under dynen. Etter å ha skyvet vekk følelsene i mange måneder, og selv den dagen der jeg fikk den telefonen om at hun var død, selv da var min reaksjon og tvinge vekk tårene og følelsene mine. Og jeg klarte det. Og jeg har klart å holde nesten alt av følelser vekk. Selv om jeg vet at en dag klarer jeg ikke å holde følelsene vekk, og da vil flere måneders følelser komme stormende ut. Selv da vet jeg at livet må videre. For selv om hun tapte kampen mot kreften så vil hun alltid være i hjertet. Og minnene skal jeg ta godt vare på.
Og endelig har jeg noe å glede meg til, noe å se frem mot.
Neste måned kommer broren min, svigersøsteren min med de skjønne små nevøene mine. De blir ikke lenge, men det blir godt å få omgås de litt. Være sammen med familien. Noe jeg ikke har vært siden begravelsen til mamma.
I august så er det to reiser på planen min. I begynnelsen av august reiser jeg til min bror som bor på senja. Der skal jeg tilbringe litt tid sammen med begge brødrene mine, og svigersøster med familie. Det er virkelig noe å se frem til for jeg har ikke sett eller hatt kontakt med min yngste bror siden han var 13 år. Og det er nesten 10år siden det.
Senere i august fra ca 15, reiser jeg til spania. Der skal jeg være hos en dame som driver et rednings senter for hunder. Og hvem vet, kanskje det blir et tilskudd til flokken.

Gammelt bilde i mangel på andre bilder

Og sist men ikke minst så har jeg tenkt å begynne igjen med kjøretimer.

Bonustur til oslo

Fra tirsdag til onsdag var jeg med jobb til oslo. Vi fikk en bonustur der nesten alt av utgifter ble dekket. Og gjett om det var godt å komme seg vekk litt.
Når vi kom frem så hadde vi noen timer frem til 6 å finne på ting for oss selv. Jeg gikk å så på livet i oslo, og det ble jammen meg handling også.

Været var nydelig og det var varmt og godt å være ute. Så før jeg handlet gikk jeg nedover karl johan.

Jeg kjøpte meg en liten veske

Ognoen filmer. Er det noe jeg ønsker så er det å sitte på kveldene og kose meg med film eller tv serie.

Utpå kvelden gikk vi ut å spiste på en restaurang på karl johan. Det var litt kjøligere ute, og jeg måtte til slutt sitte med et pledd rundt meg. Men maten var god og stemninga var bra.

Neste dag etter vi hadde spist god frokost på hotellet sjekket vi ut og reiste til tusenfryd. Det var faktisk ganske morro. Jeg tok ikke så mange karuseller, men jeg tok tømmer renna, og en som heter ragnarok og var i spøkelseshuset. Ellers gikk jeg bare å så på livet. Traff faktisk familie også. Mor (bestemor) sin tante var der med sitt barnebarn. De hadde kommet hele veien fra hammerfest. Var koselig det.
Var hjemme klokken 7 på kvelden, og da var det godt å sette seg ned å slappe av. Men jeg fikk ny giv og energi til å tømme og vaske resten av mamma sin leilighet.

Sanger som jeg liker å høre på

 
For meg betyr musikk mye. Det kan gå en stund før jeg hører. Men å bare sette seg ned og høre, føle og mimre betyr mye. Musikk har så mange forskjellige følelser. Og merkelig nok så blir jeg roligere ved å høre på for eksempel metallica. Disse  tre sangene har falt spessielt på hjertet mitt. Noen ganger er det tungt å høre på de, noen ganger blir det bedre å høre de og noen ganger så er det bare godt å høre de og bare la følelsene komme og rett og slett mimre. 

Den siste betyr utrolig mye for meg. Ikke bare ble den spilt i begravelsen til mamma, men det var hennes absolutte favoritt sanger. 


 

 
 
 
 
 
 
 


 

Serie anbefaling

Er det noe jeg liker så er det å sitte å se på filmer og serier. Etter lange dager dager når hundene har fått det de trenger og vell så det så liker jeg og slappe av med å se på noe. Det er to serier som har falt spessielt i smak hos meg.
outlander,.
Denne er jeg akurat begynt å se på netflix, og har ikke kommet lenger enn til episode 4 i sesong 1. Denne kunne jeg gjerne sett hele tiden omså. Men man må jo ha noe å se frem til.
 
Outlander handler om en kvinne som ved et uhell reiser flere hundre år tilbake i tid, og som prøver å tilpasse seg datidens skikker samtidig som hun vil finne veien tilbake til hennes mann. 
 

lucifer,d

Denne, serien må jeg få med meg hver onsdag eller søndag. Den går på fox kl 20. 

Serien handler om jævelen selv som har forlatt helvette og begynner å samarbeide med politiet. 


Har dere noen serie favoritter? 

#tips #serier #lucifer #outlander

 

den siste tiden min

Ting begynner å falle på plass igjen etter mammas bortgang. Selvsagt så er det jo savn og følelser, men nå føler jeg det er på tide å gå videre i livet. Så da tenkte jeg at til en start så vil jeg begynne å blogge igjen.

Har vondt av talita. Hun reagerte faktisk av mammas dødsfall. Det var så rart fordi allerede før jeg fikk telefon fra sykehuset så reagerte hun. Jeg hadde hatt de ute på do på morgen, men hun ville ikke roe seg ned og gikk fram og tilbake. Ingenting jeg sa eller prøvde hjalp. Så  etter 10-20 minutt fikk jeg telefon at hun kom til å dø i løpet av den dagen. Halv time etter var hun død. Her har jeg funnet noen av klærne til mamma for å sortere de. Og talita legger seg oppå å klynker. Så det er ingen tvil at hun føler noe.

Har fått flere fine blomster den siste tiden. Og alle dere som har sendt setter jeg så pris på. Denne fikk jeg av ei venninne av meg for noen dager siden. Tusen takk lisbeth for den fine blomsten og tusen takk til dere andre også.

Jeg har også vært på flere fine turer den siste tiden. 6 juni ble jeg rastløs og var ute i 5-6 timer. Jeg har vært ved elven før, men ikke akurat her. Det ble en tur med nye opplevelser for hundene. Her var første gangen hundene har gått over en demning.

Dette var så nytt for de at de måtte stoppe å se nedi elven. Heldigvis var det ganske trygt og ufarlig. På vei hjem lenger opp i elven der elven var roligst, satte vi oss ned å så på svanene og endene. Plutselig tok santana fart og hoppet uti. Trur hun ble litt overasket over at det var dypt og hun måtte svømme, for hun gikk ikke uti igjen. Men jeg trur at med tiden så kommer hun til å svømme og ikke bare vasse.

I går fikk hundene en litt anderledes kveldsmat. Jeg hadde blandet sammen tørrfor, leverpostei og hundepølse og puttet i slik hundeleker. Dette fryste jeg ned. Var skikkelig populært. De ble både mett og fornøyde.

I dag så fant jeg ut at de skulle få lov å jobbe ordentlig. Talita fikk på seg kløven med 4 brusflasker fylt med vann. Og santana fikk jobbe med å gå fot.

Nå er det blitt grønt og fint her, og blomstrene er begynt å komme frem. Dette var de fineste bildene av blomster jeg fikk tatt i dag.

Tok en liten avstikker til en liten bekk. Og ja jeg brøyt båndtvangen et minutt, for at jeg skulle få tatt bilder. Desverre fikk jeg ikke tatt mange bilder fordi det begynte å hølje regne. Men talita jobbet fint og selvstendig. Hun tenkte virkelig ut hvilken vei som var best, og gikk rundt der det var for trangt å gå igjennom med kløv. Flinke jenta mi.

Turen var på noen timer. Og både jeg og hundene er sliten.

Ingenting er som kos etter en lang dag.

Pause fra bloggen

Nå må jeg ta en god pause fra bloggen, men jeg kommer tilbake etterhvert. På mandag skjedde det hele familien ventet og fryktet skulle skje. Mamma tapte kampen mot kreften og sovnet stille inn på sykehus. Heldigvis gikk det fort å smertefritt.

Les mer i arkivet » Juli 2018 » April 2018 » Mars 2018